I oktober 2020 våknet jeg opp rimelig redusert etter å ha vært ute med noen venner. Når man er sliten dagen derpå gjorde jeg som de fleste andre gjør når de er slitne, ser på Netflix. Jeg fant ikke noe å se på med en gang, men til slutt så jeg at det nettopp hadde kommet en ny dokumentarfilm av min absolutt favoritt programleder David Attenborough. Filmen jeg så het «David Attenborough: A Life on Our Planet”. Filmen forteller om hvordan vi ødelegger jorden vår og vårt dyreliv, samt hvordan vi kan redde den. I det filmen ble ferdig var jeg forskrekket, jeg satt igjen med en følelse av tomhet og fortvilelse. Mine første tanker var at vi mennesker er fortapt. Dog er det ikke slik så; hvordan kan man bidra til å gjøre verden bedre for både mennesker og dyr?

Filmen tar opp en rekke løsninger på problemet. Attenborough forteller at et av hovedproblemene er at alle populasjoner når et maksimum den klarer å opprettholde på sine naturlige ressurser. Mennesker trenger derfor å endre levestandarden på jorden uten en negativ innvirkning på planeten. For å svare på mitt eget spørsmål vil jeg se på tre hovedkategorier på hvordan vi kan redde planeten vår:

  • Fornybar energi – Sollys, vann og geotermisk energi
  • Hav og skog – Begynne rehabilitering av hav og skog
  • Plantebasert kosthold – Spise mindre kjøtt, vertikal landbruk

Fornybar Energi

Fossilt brensel fører til over 21 milliarder tonn med klimagasser til ozonlaget hvert år (Hofstad & Rosvold, 2018) Fossilt brense er en av hovedårsakene til global oppvarming. Et annet problem  med denne måten å bruke energi på er at vi kun kan bruke den på ubestemt tid ettersom at det sakte, men sikkert går tomt. Per dags dato er meste parten av energibruken på jorden via fossilt brensel, i 2016 var den så høy som 81 % (Hofstad & Rosvold, 2018). Dette er et problem vi kan løse med å redusere bruken av fossilt brensel, og til slutt eliminere bruken av fossilt brensel og gå over til kun fornybar energi. Et eksempel på bruk av fornybar energi kan vi se i Marokko. I 2016 åpnet Marokko Noor 1 som er verdens største solenergipark. Attenborough forteller at 40 % av energien i Marokko kommer i dag fra Noor 1, og forskere estimerer i 2050 vil Marokko kunne være en solenergi importør. Fornybar energi vil være en være billigere løsning, bidra til renere byer og viktigst av alt så er den FORNYBAR.

Hav og skog

Havet og skogen er våre viktigste allierte i kampen mot karbonutslipp. Derfor er det viktig at vi tar vare på disse. Desto friskere havet og skogen er med et mangfoldig dyreliv vil det bidra at de kan gjøre jobben sin (ta opp karbonutslipp) bedre. For havet kan vi se på øystaten Palau som et eksempel. I 2015 innførte Palau «no fish zone» som var et forbud mot fisking på ca 80 % av kysten til Palau. Dette tiltaket kom for å rehabilitere korallrevene og la de utrydningstruede fiskeartene få bygge opp populasjonen igjen. Allerede i 2019 kan vi se at fiskepopulasjonen har doblet seg, det har blitt så mye fisk i «no fishing zones» at de går utenfor disse sonene (Whitening, 2019). Forskere mener man bør innføre samme prinsipp på ca 1/3 av havet, da dette vil det være nok til å opprettholde all den maten fiskene selv trenger og det mennesker trenger (Gabbatiss, 2019).

Når det kommer til skogen kan man se på Costa Rica som et eksempel. I 1940 var ca 75 av Costa Rica dekket av skog. Brått snudde dette da man begynte å hugge ned skogen. I 1987 var det estimert at skogen var redusert med 50 % (Konyn, 2020). I 1996 ble det bestemt av myndighetene at det var ulovlig å kutte ned trær uten en spesiell tillatelse. Samtidig begynte det med gjenoppbygning av skogen med å plante enorme mengder trær ved hjelp av PES. Payement for enviromental services program eller PES er en økonomisk mekanisme som lønner bønder for å ivareta skogen på Costa Rica (UN, 2021). Dette har ført til at i dag så er ca 60% Costa Rica igjen dekket av skog. Samme prinsipper må bli gjeldene verden over. Man må plante trær der vi har kuttet ned tidligere og stoppe umiddelbart med nedkuttingen av skog.

Plantebasert kosthold

Det er en grunn til at man ikke ser så mange store rovdyr ettersom at disse dyrene trenger mye bytte. Samme prinsippet er det for oss mennesker. Med en stadig økning av verdenspopulasjonen har vi ikke mulighet til at alle skal leve på stort sett kjøtt. Med å endre kostholdet vårt til hovedsakelig plantebasert. Jordbruk er en stor grunn til global oppvarming og verden trenger å endre matproduksjon får å redusere utslipp av drivhusgasser (EEA, 2020) Nederland er verdens nest største produsent av mat selv om det geografisk sett ikke er stort land (Wagemaker, 2018). Mye av grunnen til dette er vertikalt landbruk. Vertikalt landbruk er en landbruksteknikk der dyrking av planter foregår i vertikale lag. Dette kan gjøres innendørs i et kontrollert miljø. Også dyrking av planter i urbane områder på hustak på fasader kan kalles vertikalt landbruk. Ved å bruke en del teknikker som er kjent fra drivhus er det mulig å dyrke fram planter med en langt høyere produksjon og lavere utslipp enn utendørs.» (Wikipedia, 2020) Dette vil føre til å gi tilbake litt av jorden til dyrene som egner oss mennesker.

Avslutningsvis ønsker må jeg si at det er mye mer man kan gjøre for å redde planeten vår, man kan f.eks. se på FNs bærekraft mål for å se på tiltak og mål FN har for å gjøre jorden bærekraftig. Dog er dette en tekst om noe jeg har lært utenom studiet, og dette er noe av det jeg oppfattet som det viktigste for å redde jorden, men også menneskeheten. Filmen som belærte meg om temaet var så innflytelsesrik at jeg selv sluttet med å spise kjøtt dagen jeg så den. Siden 5.oktober 2020 har jeg spist kjøtt 5 ganger.

«If we take care of the nature, nature will take care of us” – David Attenborough

Referanseliste:

K. Hofstad & K. A. Rosvold (2018, 13. Mars.) SNL Hentet fra:

https://snl.no/fossilt_brensel

K. Whiting (2019, 11. Desember) This Pacific island has banned fishing to allow the marine ecosystem to recover Hentet fra:

https://www.weforum.org/agenda/2019/12/palau-pacific-marine-protected-area-fishing-environment/

J. Gabbatiss (2019, 4. April) Scientists urge UN to create protected zone across third of planet’s oceans The Independent Hentet fra:

https://www.independent.co.uk/climate-change/news/oceans-protected-areas-un-greenpeace-fishing-climate-change-a8854506.html

United Nations (2021) Payments for Environmental Services Program | Costa Rica Hentet fra:

https://unfccc.int/climate-action/momentum-for-change/financing-for-climate-friendly-investment/payments-for-environmental-services-program

European Environment Agency (2020, 23. November) Agriculture and climate change Hentet fra:

https://www.eea.europa.eu/signals/signals-2015/articles/agriculture-and-climate-change

Wikipedia (2020, 16. November) Vertikalt landbruk Hentet fra:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vertikalt_landbruk


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *