I dette blogginnlegget skal jeg se på hvordan bærekraft er implementert i Zara og hva vi som vanlige person kan «se utenfra». I tillegg skal jeg si litt om hvilke retninger jeg selv tror klesindustrien vil ta om 5-10 år.

Zara har et stort fokus på bærekraft. På deres nettsider kan man trykke seg inn på det som kalles «Zara Join Life». Zara join life er Zaras måte å jobbe med bærekraft på. De forteller om sine forpliktelser frem til 2025. Det er ikke slik at i 2025 er de ferdig med fokus på bærekraft, men da skal de målene de ha satt være gjennomført og da er på tide med å sette nye mål. De startet med dette prosjektet i 2020 og da var målene de satte seg:

  • 30 % av kolleksjonen skulle være Join Life merket,
  • Ta vare på skogene,
  • «zero discharge of hazardous chemicals»
  • 100 % klesinnsamling i butikker
  • 100 % miljøeffektive butikker
  • 100 % opplæring i sirkulær design, global fashion agenda.

At et produkt er join life merket betyr at produksjonsprosessen til produktet er basert på måter og midler som er med på å redusere miljøutslipp.

Målene frem til 2023 er:

  • 100 % mer bærekraftige cellulosefibre
  • 100 % green to pack
  • 100 % fri for engangsplast til kunden
  • 100 % null avfall

Det først punket handler om at Zara sine fibre som blir laget av tre må nå strenge miljøstandarder. Dette kommer av Changing Markets Foundation som ønsker en bærekraftig produksjon av viskose og modal. Green to pack handler om et samarbeid mellom Zara og et prosjekt som skjer verden om som handler om en reformasjon ved emballasjeringen. Målet er en mer bærekraftig løsning der man bruker mindre råvarer og bedre systemer for gjenbruk og resirkulering.

Til slutt er målene som er satt for 2025:

  • 100 % mer bærekraftig bomull
  • 100 % mer bærekraftig lin
  • 100 % resirkulert polyester
  • 80 % bruk av fornybar energi
  • “New plastics economy global commitment “

New plastics economy global commitment er prosjekt drevet av Ellen MacArthur Foundation I samarbeid med FNs miljøprogram. Prosjektet handler om all plast som finnes skal bli gjenbrukt eller resirkulert slik at reduserer unødvendig emballasje.

Disse målene jobber Zara med hver dag for å bli et mer bærekraftig merkevare. Man ser mye av dette «utad», og når du f.eks. kjøper et klesplagg merket med join life så vet man da at det er et produkt som er laget på en bærekraftig måte.

Klesindustrien om 5-10 år

Vi er allerede inne i et skifte der bærekraft har et stort fokus. Vi kan se at flere store merkevarer investerer mer og mer i bærekraftig løsninger selv om det kan være dyrere. Noe av dette tror jeg kommer av hvordan utviklingen av oss mennesker de siste årene med cancel culture, me-too bevegelsen osv. Det jeg mener med dette er at ting som er feil/galt eller ikke blir oppfattet som det beste for samfunnet blir slått hardt ned på og derfor jobber man hardt for å bidra for samfunnets beste for å ikke bli boikottet eller miste salgsinntekter.

For det første tror jeg det vil bli større rom for gjenbruk i klesindustrien. Det vil si at gamle klær kan bli tatt tilbake, endret litt på og solgt på ny. Som en slags blanding av retro klær noe nytt. Dette vil jo bidra til at man reduserer overproduksjon.

For det andre tror jeg vi kommer til å se en endring av transport av varer. Shipping er den vanligste måten å transportere varer når man skal sende et stort kvantum. Shipping industrien bidrar 18 % av luftforelesningen på planeten vår (Schrooten, Vlieger, Panis, Chiffi, Pastori, 2009). Jeg tror det vil gå over til en mer bærekraftig løsning med bruk av grønnere energikilder. Dog vil jeg ikke gå dypere inn i dette fordi det er jo en annen industri igjen.

Denne fasen vi har gått inn i tror jeg vil føre til at alle klesmerker blir tvunget over i en grønnere retning. Ettersom mennesker har blitt mer oppmerksom på bedriftens samfunnsansvar tror jeg det tvinger alle klesmerker til å bli grønnere. Dette vil ha veldig positive effekter på jorden med å redusere utslipp av miljøstoffer.

Schrooten, Vlieger, Panis, Chiffi og Pastori 20.12.2009 Emissions of maritime transport: A European reference system Sicene of The Total Environment Hentet fra:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969709007219?via%3Dihub


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *