Dette blogginnlegget består av to deler. Den første delen omhandler et kort handlingsreferat fra forelesningen vi hadde 8 januar om kunstig intelligens. Jeg har valgt å skrive litt ekstra om det jeg synets var de mest spennende temaene som ble gjennomgått i undervisningen. I blogginnleggets andre del vil jeg koble dette opp mot en artikkel og forklare hvorfor jeg har valgt akkurat denne artikkelen.

Maskinene tar over

Forelesningen om kunstig intelligens startet med å gjennomgå hvordan maskiner tar over menneskelige oppgaver. Vi ble introdusert for maskinen Baxter. Baxter er et eksempel på hvordan maskiner blir smartere og smartere og kan gjøre menneskers oppgaver mer effektivt. Det som er spesielt med Baxter er at man ikke trenger å programmere alle oppgavene på forhånd, maskinen kan læres opp. Baxter er bare et av mange eksempler på maskiner som tar over menneskelige oppgaver. En viktig del av forelesning var selvrefleksjon på temaet: Hvor langt unna er vi fremtidig teknologi? Eksempel på tematikk: Hvor lang tid tror du at det tar før man kan ha roboter som ser helt like ut som mennesker? Dette er noe jeg synes er meget fascinerende. Jan Sollid Storehaug holdt et foredrag i 2019 om hvor fort denne prosessen faktisk skjer. Det Storehaug snakker om og det vi ble lært i undervisning skremmer meg litt, men gjør meg også utrolig optimistisk for fremtiden.

Alan Turing – Turingtesten

Vi ble også kjent med Alan Turing. Turing var en av de første som skrev om maskinlæring. Han ble kjent da han var med å knekke enigma koden (som tyske militærstyrker brukte til både kryptering og dekryptering av informasjon under andre verdenskrig).  I senere tid er det estimert at arbeidet hans var med å redusere lengden på krigen med  ca 2 år og redde tusenvis av liv. Turing var sentral i å utvikle et apparat som jobbet med kodeteori. Arbeidet hans la grunnlaget for internett, «hyper text» altså lenker og mange andre ting vi bruker den dag i dag. Han skapte også Turingtesten. Dette er en test som vurder om en maskin kan betraktes som intelligent eller ikke. Den testen brukes fortsatt i dag.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/55/Turing_test_diagram.png
Bilde: Turingtesten

Måten dette fungerer på er at C skal stille spørsmål til A og B og finne ut hvem av A og B som er menneske og hvem som er datamaskin. Hvis C ikke klarer å finne ut hvem som er datamaskin har man da «bestått» testen.

Avslutningsvis i forelesning ble det gjennomgått ulike typer kunstig intelligens som vi bruker i dag. Eksempler på dette er: Siri på telefonen, chatbotter på diverse nettsteder etc. Det siste jeg satt igjen med fra timen: Kunstig intelligens er ikke perfekt og algoritmer kan ta feil, men det gjør vi mennesker også.

Egenvalgt artikkel

Artikkelen jeg har spesielt interessert meg for knyttet opp mot temaet kunstig intelligens er «The AI-Powered Robot That Learnt Curling Using Adaptive Deep Reinforcement Learning».

Skrevet av Bernard Marr 11. januar 2021 publisert i Forbes.

Handlingsreferat:

Artikkelen handler om en robot som heter Curly. Curly har blitt laget av Klaus-Robert Müller og hans kollegaer ved Berlin Institue of Technology. Dette er en maskin har lært seg sporten curling ved hjelp av å simulere curling matcher og av å studere andre mennesker For å få et enda større inntrykk av hvor spektakulært prestasjonen til Müller er, så det viktig å se dette i sammheng med noen av aspektene ved Curling. Hver curling bane er ulik og isen er unik. Dette medfører for eksempel at steinene glir ulikt på forskjellige baner. I curling så starter man med et prøvekast for å kunne kjenne på hvordan isen oppfører seg. Disse egenskapene har Curly klart å lære seg. Curly har allerede slått det sør-koreanske landslaget i tre av fire kamper. Sør-Korea er ranket som nummer 2 i verden på kvinnesiden og nummer 8 på herresiden.

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Jeg synes artikkelen er så spennende og interessant når den beskriver hvor nærme vi er at roboter kan operere helt likt som mennesker. Tidligere har noe av problemet for roboter vært at de menneskelige bevegelsene og motorikken har vært vanskelig å gjennomføre. Nå kan vi se at robotene blir mer og mer lik mennesker. Dette var noe av det jeg tok opp tidligere i teksten som skremmer meg, men også gjør meg optimistisk. Denne type artikler gir meg et godt innblikk i hvor vi nå ligger an i utviklingen av kunstig intelligens. Dette fører til at tanker begynner å flyte i hodet mitt. Ting man ser i filmer og serier som Blade Runner eller Westworld virker mer og mer som en nær fremtid. Jeg tror at det er kunstig intelligens som til slutt vil være med å finne ut av hvordan vi skal løse all slags type kreft og andre problemer som finnes i samfunnet.

Jeg ser lyst på fremtiden med kunstig intelligens og tror det kan være med på å automatisere og forbedre nåværende systemer og arbeidsmetoder. Det synes ikke å være noen ende på hva man kan oppnå med kunstig intelligens. Neste blogginnlegg skal omhandle hva slags sosiale konsekvenser kunstig intelligens kan og vil ha på samfunnet.

-Henrik Hammer Normann


1 kommentar

Sebastian Stensli Melvold · januar 12, 2021 12:59 pm

Interessant lesning! Gleder meg til å lese mer på denne bloggen her!

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *