11. mars satt jeg og min mor i bilen da min eldste bror ringte, han hørte ganske stresset ut «Mamma, du må ta med deg Henrik med en gang og dra på butikken. Dere må kjøpe dopapir og varer som holder seg lenge siden vi vet ikke hvor lenge dette skal vare». Slik husker jeg starten på hittil det merkeligste og kanskje mest ensomme året hittil i mitt liv. Og være student oppi alt dette har ikke gjort året noe enklere.

Covid-19 viruset har satt sine spor i historien for alltid. Per dags dato (06.01.2021) har det på verdensbasis blitt registrert 86,8 millioner smittetilfeller og 1,88 millioner dødsfall. Dog er ikke menneskeliv det eneste som har gått tapt under denne pandemien, coronaviruset har tæret på økonomien, på det sosiale samværet og på veldig mange personers psykiske og fysiske helse. Dette er noe jeg selv merket på flere måter først med at jeg mistet jobben og ikke fikk møte venner og familie på lang tid.

Disse meldingene var slik det startet på Høyskolen Kristiania da tilværelsen fra student som går i forelesning og møter venner endret seg til og bli hjemmekontorstudent. De første to ukene synes jeg det egentlig var ganske deilig med hjemmeskole ettersom jeg er en relativt lat person som liker å gjøre ting når det passer meg. Dette viste seg fort at skulle bli et stort problem.

Da jeg var hjemme og endelig skulle begynne å jobbe med skole begynte alt annet å virke spennende. Jeg kunne sette med ned å begynne på en tre timers forelesning om kvalitativ og kvantitativ metode, men da begynte støvsugeren å hviske meg i øret om at rommet har vært skittent lenge. Jeg begynte fort å utsette å se forelesningene fordi jeg var hjemme foran datamaskinen min der jeg heller ville bruke tiden på å spille dataspill med venner eller se på serie. Valgene falt alltid på at jeg ville underholde meg selv over det å faktisk jobbe med skole. Alt av skolearbeid ble satt til side som en følge av at jeg slet mye med motivasjonen. For meg så er det ekstremt viktig å trives sosialt for å kunne jobbe. På skolen fungerer dette godt fordi man har 45 minutter forelesning, deretter 15 min pause med venner der man kan snakke om det man har lært og om alt annet. Når dette ikke var et faktum lenger, ble det vanskelig for meg å jobbe. Dagene gikk, døgnrytmen ble snudd på hode og plutselig kom eksamensperioden vår 2020.  At jeg hadde all verdens tid til å bruke på skole gjorde at jeg brukte null tid på skole, det førte til at det ble en hard og tung eksamensperiode våren 2020.

Selv om jeg hele tiden snakket med venner over nett og på sosiale medier så kjente jeg også på ensomheten med å ikke kunne sosialisere. Jeg trives best i større lag og elsker å være ute med venner, da dette ikke lot seg gjøre var det kun min mor jeg kunne være med. Når man blir sendt i fengsel er straffen frihetsberøvelse, slik synes jeg det føltes noen ganger når man ikke kunne dra ut å møte venner eller dra på restaurant å ta seg et glass vin.

Måten jeg har fremstilt min studenttilværelse i coronapandemien virker det som at jeg har hatt det veldig kjipt, noe som er delvis sant, men jeg har lært mye også. Jeg har virkelig måtte kjempe meg selv for å klare å jobbe. Å bytte ut lokaler på kvadraturen med zoom har vært vanskelig, men det har også fått meg ut av min komfort sone og tvunget meg til å lære meg andre måter og jobbe på som kan være bra å ta med seg videre i arbeidslivet. Etter at det første semester i pandemien var vanskelig, ble det neste lettere ettersom at nye studieteknikker fikk meg til å jobbe bedre.

Avslutningsvis vil jeg si at det er ikke meg jeg synes mest synd på. For nye studenter som startet på sitt første semester i 2020 må det være mye verre. Å ikke kunne være med på alt det sosiale som vanglivs skjer i starten av studietiden for å bygge kjennskap og vennskap må være det verste med det hele. De har nesten ikke fått møttes og får ikke like mye ut av det vennskapet som gjerne bygges mellom klassekamerater på studiene.  Tre år er tross alt ganske lite når du ser på det i et større perspektiv, og da er det ganske kjedelig at minst et av årene foregår all undervisning på zoom.

-Henrik Hammer Normann


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *